Til deg som planla og drepe datteren min..

Det här kommer från en norsk blogg.

Frem til nå har du klart å drepe 84 unge liv…. Vi er alle redd for at det tallet stiger de neste timene og dagene.. Jeg vil ikke bruke navnet ditt her på bloggen min. Jeg vil ikke fremme dine ekstreme ideer. Jeg vil helst ikke at noen skal søke på navnet ditt en gang.

Jeg er uendelig takknemlig og glad for at jeg fikk min nydelige datter hjem fra Utøya fysisk uskadd. Men når hun sitter spikret foran tv og ser på nyheter og gråter så skjønner jeg at vi har en lang vei og gå. Hun gjentar seg selv på at lyden av skuddene ikke vil ut av hodet hennes. Noen av vennene hennes har ennå ikke kommet til rette. Andre finnes ikke mere..

Du er en patetisk mann. Jeg tror du er svært intelligent og at du hele tiden har visst hva du har holdt på med. Det krever stor intelligens for å planlegge noe så omfattende og ufattelig stygt som dette. Jeg tror at dette er en stor dag for deg. Ditt navn er på alles lepper. Du blir omtalt i alle tenkelige medier. Jeg tror du kommer til å ta din fengselsstraff med glede, fordi du har oppnådd din store drøm. Noen vil påstå at du er syk i hodet, men jeg påstår at du er frisk, kald og beregnende.. Jeg er imponert hvis det er tilfelle at du har klart alt dette på egenhånd..

Men jeg tror du har undervurdert det norske folk kraftig. For vi er ikke gode på å glemme sånne ting du har gjort mot fantastiske, ressurssterke norske ungdommer. Jeg er ikke for dødsstraff. Det er en altfor lett straff for den skyldige. Dessuten mener jeg at det er å falle ned på den kriminelles nivå. Jeg er for en lang fengselsstraff. Og sånn jeg har forstått det frem til nå så kan du få 21 år i fengsel. Det er 7665 dager hvor du skal leve sammen med andre kriminelle…

Det er 7665 dager hvor de andre kriminelle vet at du har begått en massakre mot barn/ungdom. Og det er her straffen din kommer. 7665 dager hvor du ikke vet hva de andre vil gjøre mot deg. 7665 dager hvor du må tenke over/bli minnet på hva du har gjort. Og etter de 7665 dagene kommer du ut i ett samfunn hvor du ikke er ønsket. Ett samfunn som aldri vil glemme… Ett samfunn som ikke vil ha deg her eller ha noe med deg å gjøre..

Jeg har i natt vært inne på min datters rom og sett på henne sove… Puste… Leve…

Jeg er en ufattelig lykkelig og heldig mamma som fikk min skjønne datter hjem. Jeg har det så uendelig godt på mine egne vegne, men så uendelig vond på de 168 foreldrenes vegne som ikke har fått hjem det kjæreste de har..

Når Emilie spurte om å få dra til Utøya så svarte jeg umiddelbart ja. Jeg synes det er ett fint opplegg for barn/ungdom. Ett idyllisk sted, med en skjermet natur. Ett opplegg uten alkohol og rus. Om noen hadde fortalt meg at det kom til å komme en mann utkledd som politi, og massakrere deltakerene så hadde jeg ledd av dem. For hvem tror at noe så grusomt kan skje i Norge??

Men som den feige mannen du er så måtte du vise oss at dette er blodig alvor. Du var ikke tøff nok til å bruke alle de normale mulighetene vi er så heldig å ha i Norge, til å fremme vårt syn på ting. Du var så feig at du måtte bruke våpen på de yngste og svakeste…

Dette unge mennesket sammen med 700 andre unge mennesker planla du og drepe. Du planla i lang tid, og du hadde valget på hva du skulle gjøre. Du gav ikke disse 700 noe valg…

Måtte du få din straff først her på jorden og så i helvete...”

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s